Praha under kommuniststyret
Etter krigen var Tsjekkoslovakia et fritt land igjen, ledet av president Beneš fram til starten på den kalde krigen. Den kalde krigen førte til at mange i Tsjekkoslovakia ytret et ønske om å basere seg på den kommunistiske ideologien som begynte å bli utbredt i resten av regionen. Over en periode på bare noen få år ble de kommunistiske stemmene høyere og høyere, inntil i 1948, da Beneš trakk seg fra sin stilling og overlot makten til kommunistpartiet, med Klement Gottwald som president.
Da kommunistpartiet overtok, ble 3,5 millioner etniske tyskere som bodde i Tsjekkoslovakia tvangsflyttet tilbake til Tyskland, til tross for at forfedrene deres hadde bodd i Tsjekkoslovakia i mange generasjoner. I ett område hvor dette skjedde – Sudetenland – kan man fortsatt føle de politiske og sosiale konsekvensene av denne loven, ettersom en rekke diskusjoner fortsatt pågår om lovligheten av handlingen, samt etikken bak den.
Kommunistpartiet hadde makten i 41 år, fra 1948 frem til 1989, og i denne perioden skjedde det ikke mange politiske endringer i landet. Nesten all privat eiendom ble beslaglagt av regjeringen, og innbyggerne i landet hadde ikke den friheten som mange i Vest-Europa hadde. Landet ble styrt av frykt og folk var redde for å snakke ut mot dem som styrte dem med jernhånd.
Det eneste vesentlige som inntraff i løpet av denne lange perioden, og som ga innbyggerne et lite glimt av håp, skjedde i 1968 og er kjent som Prahavåren. Dette opprøret ble utløst av et løfte fra president Alexander Dubček om å gi sosialismen et «menneskelig ansikt» og store folkemengder deltok i demonstrasjoner til støtte for ideen. Kort tid etter dette ble Dubček bedt om å besøke Moskva, og da han kom tilbake igjen ble alle planene hans droppet, og russiske tanks rullet gjennom gatene i Praha for å bryte opp demonstrasjonene. Dette førte også til at Dubček ble fjernet fra makten og erstattet av Gustav Husák, som ledet landet gjennom 1970-tallet og inn på 1980-tallet.
Selv om undertrykking av Prahavåren førte til at motstandens ansikt utad ble fjernet, fortsatte motstanden under jorden. En gruppe kalt Charter 77 dukket opp, og de overvåket det politiske systemet fram til kommunismens fall.
