Sikkerhet

Svindelbyen – National Geographic dokumentar

Hovedstaden vil ha en unnskyldning fra Scam City dokumentarens produsenter, fordi National Geographic dokumentaren fremstilte Praha som et sted fylt med svindel. Praha representativer klager at programlederen, Conor Woodman, brukte hjelpere i dokumentaren og utførte iscenesatte scener med dem. Men slik redegjørelsen på Stream.cz beviser, så er handlingene som er beskrevet Woodman ekte. Dessuten er de mye verre.

Politifunnene i bak kulissene til dokumentaren Scam City som ble rapportert i oktober provoserte sterke reaksjoner. Politiet sa at Woodman filmet ikke ekte situasjoner, men skapte kunstige scener, hvor protagonistene var leide skuespillere. Han filmet, f.eks. en drosjesjåfør som gjorde en urimelig overprising for en kort tur, og en pølseselger som kan vekslet for en ettusenseddel istedenfor en totusenseddel.

Ledelsen av Praha sa at rapporten er manipulativ og skadelig for byen. Byen bestemte deretter for å leie en advokat som vil forberede mulige rettslige handlinger. Rådgiveren for lovgivning, , Lukáš Manhart sa at en passende unnskyldning vil bli krevd. «Vi vil diskutere formen av unnskyldningen,» ble han sitert av ČTK.

Det er trist at byen kjemper for å rengjøre sitt navn når den heller burde kjempe for å forbedre situasjonen og løse tiårs gamle praksis som noen uærlige drosjesjåfører og pengevekslere gjør ved overprising.

Du kan prute i vekslekontorer

Spørsmålet er om Wooden faktisk løy i rapporten eller om han bare vise faktiske eksisterende situasjoner, men ved hjelp av leide skuespillere. Et lag reportere bestemte seg for å undersøke denne saken. I første del så undersøkte de Praha sin vekslekontorer; i andre del så undersøkte de drosjesjåfører. Resultaten var i begge tifellet verre enn det som ble fremstilt av National Geographic dokumentaren.

En reporter som lot som han var en utenlending prøvdeå veksle $300 i flere vekslekontorer i Praha. Funnen var oppsiktsvekkende. Han ble tilbudt 5432 kroner for den summen i et sted, mens et annet sted var det 4493 – ifølge den ansatte bak skranken så skyldtes dette 20 prosent kommisjonsavgift.

Men som produsentene av nyhetsrapporten fant ut, så tilbød ikke vekslekontorene ikke alltid en fastsatt pris. Når protagonisten snudde seg bort, og avviste tilbudet, så tilbød den ansatte ved vekslekontoret å minske summen av kommisjonsavgiften til halvparten. I et annet vekslekontor så ble han lovet en bedre pris når han han ville få mer penger i et annet vekslekontor.

Woodman prøvde å veksle 50 euro i hans reportasje. I et vekslekontor ble han tilbudt 1220 tjekkiske kroner, men i et annet ble det 903 tjekkiske kroner.

Fire kilometer med taxo for 800 CZK

Reporteren og hans lag fokusert på drosjesjåfører i Praha i en annen del av dokumentaren. Han bestemte seg for å sjekke erfaringen til Woodman, som resite fra Wenceslas plass til Gamlebyen plass og betalt 754 kroner. Men til deres overraskelse, så hadde sjåføren tatt betaling på 820 kroner for turen, som er omtrent fire kilometer lang. Pris per kilometer var derfor omtrent 195 CZK, pluss 40 CZK startavgift.

Reaksjonen til en politimann var foruroligende, da Rubeš – som lot han var en utenlending – spurte han for help. Han tilbød en kvittering fra drosjen til politimannen, men politimannen trakk likegyldig på skuldrene og sa at dette var ikke arbeid for politiet.

Så spurte forfatteren en annen drosjesjåfør hvor mye han ville ha for en tur tilbake fra Wensceslas plass til Gamlebyen plass, og fant ut at turen kostet 500 kroner. Prisen var skrevet direkt på drosjen, fortalte at en kilometer er 28 kroner og startavgiften var 40 kroner. En fire kilometers tur ville koste, ved å bruke den prisen, rundt 150 kroner.

Deltakere ble noen ganger betalt, innrømmet byrået

Scam city dokumentaren som hadde premiere siste november i Den tjekkiske republikk. Et filmbyrå, Zig Zag Productions hadde filmet den et år tidligere for National Geographic. «Svindlere som vi filmet ble varslet om den opprinnelige hensikten til vår produksjon etter at Conor – hovedskuespilleren – ble offer for en svindel. En varsling [til] deltakerne av filming er vanlig praksis. Som et produksjonsfirma må vi få en tillatelse fra enhver person som vises i filmen. Deltakere blir noen ganger betalt; det er også vanlig praksis. Vi kompenserer dem [for] tap av  inntekt eller forstyrrelse av stedet,” sa Brent Baker og Peter Day, produsenter fra Zig Zag firmaet  et par uker siden.

Relaterte artikler

Back to top button