Historie

Et av de viktigste årene noen gang, sett gjennom øynene til folk i Øst-og Sentral-Europa, er utvilsomt 1989. Flere kommunistiske regjeringer ble styrtet og Berlinmuren falt. Øst-og Vest-Tyskland ble gjenforent til det som er dagens Tyskland. Mens alt dette skjedde, satt regjeringen i Tsjekkoslovakia nervøst og så på, og visste at de kunne være neste land ut i denne trenden av revolusjoner.

Etter krigen var Tsjekkoslovakia et fritt land igjen, ledet av president Beneš fram til starten på den kalde krigen. Den kalde krigen førte til at mange i Tsjekkoslovakia ytret et ønske om å basere seg på den kommunistiske ideologien som begynte å bli utbredt i resten av regionen. Over en periode på bare noen få år ble de kommunistiske stemmene høyere og høyere, inntil i 1948, da Beneš trakk seg fra sin stilling og overlot makten til kommunistpartiet, med Klement Gottwald som president.

Tidlig i 1968 ble Antonín Novotný – en politiker som var kjent for sin harde linje – erstattet som førstesekretær i kommunistpartiet av den reformvennlige Alexander Dubček, en slovak. Denne utnevnelsen av en mann som hadde steget i gradene i kommunistpartiet og ønsket reformer, sjokkerte utvilsomt lederne i Russland, som hadde full kontroll over dette landet. Det mest sjokkerende med meningene hans var kanskje at han nesten gikk så langt som å foreslå at Tsjekkoslovakia skulle bli forvandlet til en sosialdemokratisk stat, som ville bevege seg bort fra de kommunistiske idealene.

Arven fra kommunisttiden lever fortsatt videre i hjertene og sinnene i Tsjekkia og påvirker menneskene som lever der, og den økonomiske og sosiale tilstanden til landet. Det er tydelig at kommunismen stjal mye fra det tsjekkiske folket, og de prøver fortsatt å tilpasse seg livet uten den - en prosess som er pågående.